Rosa “F. J. Grootendorst”

F. J. Grootendorst” – Buskrose

Små nelliklignende mørkrøde blomster, i tette klaser. Blomstringstid er i juni, juli og august. Planten har en svak duft og mye torner samt har grønt “litt rynkete” bladverk. Opprett vekst.
Den setter rotskudd, men setter nesten ikke nyper.

Det å tilpasse jorda en har til optimale vekstforhold
-for diverse planter, er enkelt. 
Om en tilfører jorda en har sand, kukompost/hønsegjødsel/blåkorn eller annet og evt litt mull jord, bark etc. avhengig av plantenes trivelskrav, har en tilrettelagt for hver enkelt plante. Jeg blander jorda i trillebåra. Det er ikke så mye som skal til før du har gitt planten som krever mer enn de andre et godt vekstforhold. Plutselig har du god jord selv med et “dårlig” utgangspunkt, for det enkelte plantekravet.
Nedenfor ser du hva planten krever for at den skal ha optimale vekstforhold.
Landskapsrose. Buskete, tett vekst som passer til hekk, eller som solitær.
Lettstelt, nøysom og frisk. Meget vanlig og anbefales som rose for begynnere.

Det anbefales at busken klippes hardt hvert år, ellers blir det bare lange greiner med blomstring i toppen.

H7

Vekstforhold og hva planten liker: Dårlig Middels Godt
Tunge jordarter
Tørr sandjord
Kalkholdig jord
Sur jord
Fuktig vokseplass (drener så blir det bedre)
Vind
Salt

Planten er blandt de mest hardføre buskrosene, vi kan kjøpe.

 

Vinterskade på vintergrønnt

Telen er ofte årsaken til at vintergrønne planter dør…

Vinterskade som kan oppstå er også nyplanta planter svært utsatt for, om de er plantet høyt eller lavt. Dette kan skje nyplantinger så vel som godt etablerte planter. Vinteren og snemengde eller uteblivelse av dette samt mange minusgrader kan gi planten lyst til å spire når isen fortsatt er i rotsystemet, og dette står de sjelden over. Planten kveles, når den ikke får vann til de nye spirene som blir aktivisert på våren.
Med andre ord telen er den største dødsårsaken for vintergrønt som må takke for seg, om planten har stått i bakken i 20 år eller kortere tid…
Isbrann blir ikke benyttet på denne type planter vanligvis, men det er vel i ytterste konsekvens det samme som skjer med disse også.

De som spar snø rundt utsatte planter om våren og eller starter vanning tidlig, klarer som regel å beholde hekken eller solitær-plantene fine…

Buksbom-hekken spar jeg snø foran så lenge det er snø på plenen og så blir den vannet. Den måtte vært dekket der den står, om den ikke skulle få litt hjelp om våren.

Tuja ønsker vann og ikke tørke for mye. Vannmangel kan føre til at deler av grener eller hele grener blir brune.
Gode råd: plant slik at de har godt med jord. Tenk på hvor du planter om det er stengrunn og tilrettelegg for at plantene skal beholde litt fuktighet i jorda ellers bør du sette igang tiltak som vanning i tørkeperioder.

Jeg har hatt noen tuja som døde i hagen også, men der var det rotsystemet på to planter som ikke trakk vann, for alle de andre overlevde med dryppvanning i samme rekka. Når jeg tok dem opp, var store røtter kuttet veldig nære stammen og det indikerer at de ikke er forberedt slik de burde. Ofte får jeg planter av andre som sier at de vil dø så de vil erstatte med noe annet, men disse har det bare vært i gi vann og de har skutt i været…

T
uja kan vokse opp mot 50 cm i året, så det tar normalt ikke lang tid før en har laget en hensiktsmessig hindring for innsyn eller annet.

 

Trådtuja, med medium tråder som utgjør grenene…

Trådtuja:


Etter noen år, ca 6 år, blir planten ca 1 m i diameter.
Planten er hardfør og trives i vandrende skygge.

Den klippes ikke og vokser som en buske og er dekorativ i for eksempel en skråning.

Planten er dekorativ som en solitær buske hvor som helst…

Gjødsles med kukompost eller hønsegjødsel. Pellets kan også benyttes, uten kalk.
Herdig plante.

Trenger litt vann når det er veldig tørt,  men klarer seg stort sett fint alene… Gjennomvannes ved behov.

Har ikke navnet på planten og det kan være at den blir litt høyere om den får maks godt forhold. Her har den fått litt lite ekstra av gjødsel etc, da den har trives med det den har fått av vanlig jord.

Fin i dekorasjoner, og det er kjekt når en har tilgang på en slik dekorativ grønn plante…

Japankirsebær i full blomst…

Japankirsebær – Prunus serrulata

En art av kirsebærtre i kirsebær slekten, som tilhører rosefamilien. Treet er et løvtre med vid krone og blomstrer med tette blomster i hvit eller rosa før treet får blader. Plantens høyde er fra 6 til 8 meter.
Barken er rød-brun, og den sprekker og flasser i likhet med flere andre kirsebærtre. Treet går også under navnet Hizakura, og har sin opprinnelse i Japan, men vokser også i Korea og Kina.


2016 blomstringen var utrolig vakkert der det struttet av blomster…

Det var ikke plass til en blomst til så det ut til. Se nærbildet venstre side.

Planten anbefales…

Amerikansk kjempeblåbær

Amerikansk kjempeblåbær


Kjempeblåbæra er plantet nedenfor skogholtet med vanlig blåbær, og har stått noen år og rotet seg, men det er først i år de kommer for fullt. Den har nå fått påfyll med mer jord, ved stubben der de er plantet.
Jeg har prøvd forskjellig og først når antallet hun og han planter kom i en slags likevekt, vi fikk grei avling.


P
lantene er plassert med morgensol og  det er årsaken til at det er litt senere her enn ellers i hagen.

Klokkebusk, den gamle røde

Klokkebusk:

Jeg har god erfaring
med planten, da den
har blomstret både 2 og 3 ganger i løpet av sommer-månedene.

Denne gamle planten blomsterer for 3 gang nå, det er ikke blomsterrikt, men jeg er fornøyd for vi skriver jo 15 sept. 2016. Busken har sol hele dagen. Jeg har vannet planten godt etter at jeg skjærte den ned, og nye skudd er begynt å komme på den gamle stammen som minnet om bonsai…

Kornell

Cornus Alba

Dekorativ og lyser opp
om den har hvite eller
gulaktige innslag i bladene…

Skal ikke beskjæres når det er frost, men beskjæring er best i vintermånedene.

Planten kan bindes opp eller klippes om du ønsker en tett busk.

Nøysom plante.

Potentilla…

Potentilla
-hekkplante og busk…

Denne riktblomstrende og nøysomme busken, blomstrer fra juli til frosten kommer.

Planten tåler en del, men må få litt vann om det er lange tørkeperioder og den står utsatt til. Om du har en i krukke slik som her i hagen, må den ha litt mer vann enn de som er plantet i bakken.

Noen binder opp og klipper planten hver høst, om de har den i hekk for å få jevn og tett hekk. Høyden bestemmer du, men har du liten plass og mye du skal plassere, kan dette være en god ide…

Et eksempel på lav hekk kan være å samle alle grenene i busken og binde på 2 steder. Enkelt om en er 2 til dette. Så klippes toppen til ønsket hekk-høyde. På våren får du en fin rad ( langt teppe) av denne hekken.
Planten vokser fint og blomstrer rikere om den får mer sol enn de som får mer skygge. Den er i rosa, gul og hvit.

Potentilla fra frø…
Busken i potten har fuglene hjulpet til å frø, for denne avleggeren fant jeg når den var noen få centimeter og satte den i en liten potte, for å ta vare på den. Den vokste og vokste, men siden den har stått i potte så lenge den har levd, er den noe mindre enn de andre buskene som står i bakken. Jeg har til og med tatt den ut av potta for å plante den, men etter at den var ute, ble den igjen plantet i potta og påskjønnet med mer kakaoflis. Den passer der den står…

En gang
-fikk jeg en stor Potentilla for en venninne som ville kvitte seg med den, og jeg kan ikke kaste levende planter. Den ble hentet med tilhengeren. Når kjempen kom hit, ble den den delt, hugget opp i flere busker og plantet i potter. Det skal rikelig med vann til en lang periode når du vil ha planter til å vokse, og du vet hvilke hard medfart de har fått. Noen har jeg plantet i hagen og noen har jeg gitt bort…

Barlind, Taxus

Barlind er vintergrønn
-motstandsdyktig og giftig


B
arlind er eviggrønne busker/trær med mange varianter fra lave markdekkere til høye, smale søyler. Barlind har grønne, myke, blanke nåler i to rader og er relativt saktevoksende.

Det finnes flere spennende hybrider som kan brukes i alt fra grupper til bed eller som solitærplanter. Noen arter er ganske hardføre. Barlind tåler beskjæring veldig godt og passer fint til formklipt hekk og i krukker, hvor man må holde dem litt tilbake.
Planteavstand i hekk: 20-40 cm.

“Planten trives både i sol og skygge og her står den i vandrende skygge og trives utmerket.”

Planten er veldig tolerant for luftforurensning og de fleste sorter tåler også noe veisalt.
Noen sorter utvikler seg best i sol, som f.eks.
Europabarlind ’Summergold’ og Hybridbarlind ’Farmen’.

Jordforhold
Barlind trives best i moldrik og næringsrik, veldrenert jord. De fleste sortene trives i kalkrik jord.

Vannbehov
Barlind trives best i jevnt fuktig jord. Pass spesielt godt på nyplantinger.

Næringsbehov
Gjødsles gjerne vår, midtsommer og senest i slutten av juli. Bruk fullgjødsel.

Beskjæring av barlind
Barlind tåler hard beskjæring, men det beste er likevel å beskjære regelmessig for å få en tett fin vekst fra starten. Den beste tiden for å beskjære Barlind er på våren før vekstart eller i JAS månedene, juli, august og september.
“Husk hagehansker da den er giftig… Vernebriller kan også komme godt med når du beskjærer hekk. Pass på å ta vekk alle delene som fjernes, så ingen tråkker på dem med bare føtter, selv yngre mennesker kan ende opp med sår som blir veldig betente.” Jeg har snakket med flere…

Giftig
Barlind har på en måte alt vi ønsker, bortsett fra at hele planten er giftig. Hvis du har hester eller hunder eller andre dyr som kan finne på å spise på buskene, bør du unngå Barlind i hagen. For oss mennesker er konglene det største problemet. De er nemlig innkapslet i et rødt og fristende fruktkjøtt som smaker søtt og godt.
Fruktkjøttet er det eneste på planten som ikke er giftig, men det ene frøet, eller konglen som ligger innkapslet er giftig. Frøet er ikke stort nok til at barn spytter det ut, og sammen med den søte, gode smaken kan resultatet være at de spiser mange og forgiftningsfaren blir enda større.

Barlindens bær
Heldigvis finnes det barlindhybrider som ikke får bær, og disse bør vi satse på hvis vi er redd for hva barna putter i munnen. Bærene er ellers delikatesser for fugler. Mange trur at siden fuglene spiser bærene er de ufarlige, men frøet går ufordøyd gjennom fuglen og gjør derfor ingen skade. Frøet/konglen er derimot avhengig av en tur gjennom fuglemagen for å kunne spire.

Stoffet “Taxol” som finnes i Barlind brukes i kampen mot kreft da den hemmer celledeling.